måleutfallene

Måleutfallene er et norsk begrep for de observerte verdiene som oppstår når man måler en størrelse med et instrument ved hjelp av en definert metode under spesifiserte forhold. De er de konkrete numeriske resultatene som registreres i måleprosessen, og de avhenger av den sanne størrelsen som måles samt ulike feilkilder i prosedyren, slik som instrumentets oppløsning, kalibrering, miljøforhold og menneskelig påvirkning.

I metrologi behandles måleutfallene som realiseringer av en stokastisk variabel som gjenspeiler den sanne verdien pluss feilkilder. En vanlig modell er X = θ + ε, der θ er den sanne verdien og ε representerer feil med en viss sannsynlighetsfordeling. Gjenta målinger under samme forhold gir en fordeling av måleutfall rundt θ. Målinger under endrede forhold eller mellom ulike operatører og instrumenter kan vise ytterligere variasjon, noe som hviler på begrepene repetabilitet og reproducerbarhet.

Spredningen blant måleutfallene beskrives av måleusikkerhet. Usikkerheten kombinerer tilfeldige og systematiske komponenter og rapporteres ofte som utvidet usikkerhet med en valgt dekning, for eksempel 95 prosent. Kalibrering, sporbarhet til referansestandarder og riktig usikkerhetsvurdering er sentrale for å sikre at måleutfallene har kjent referanse og kan sammenlignes på tvers av situasjoner.

Praktisk rapportering presenterer ofte et resultat med usikkerhet, for eksempel θ̂ ± U, og dokumenterer metoder, instrumenter og forhold som påvirker målingen.