målesystemet

Målesystemet refererer til det settet av regler og enheter som brukes for å beskrive og kvantifisere fysiske størrelser. Den mest utbredte versjonen i dag er International System of Units (SI), som definerer basiseenheter, avledede enheter og prefikser for desimale forhold. Målesystemet gir en felles referanse som gjør at målinger kan sammenlignes mellom land og over tid.

SI-baseenheter er meter (m), kilogram (kg), sekund (s), ampere (A), kelvin (K), mol (mol) og kandela (cd). Avledede enheter bygges fra disse, for eksempel newton (N) for kraft, pascal (Pa) for trykk, joule (J) for energi, og watt (W) for effekt. Mange praktiske størrelser benytter også sammensatte enheter og konvensjoner, som liter (L) for volum, definert i forhold til kubikkmeter. Temperatur måles i Kelvin i SI-sammenheng, mens grader Celsius ofte brukes i praktiske sammenhenger.

Tråden mellom måling og praktisk bruk ligger i sporbarhet og kalibrering. For å sikre pålitelighet må måleapparater være sporbare til SI gjennom kalibrering i nasjonale eller internasjonale referanseenheter. Måleverktøy og måleprosesser vurderes gjennom usikkerhetsanalyse, og resultater rapporteres med angitt usikkerhet. Internasjonalt samarbeid skjer gjennom nasjonale metrologiinstitutter, BIPM og CIPM, som koordinerer redefinering av enheter og vedlikehold av standardene.

Praktisk brukes målesystemet i vitenskap, industri og handel. Juridisk metrologi regulerer måleutstyr brukt i handel og offentlig sektor for å sikre riktige og rettferdige målinger, og dermed forbrukerbeskyttelse og produksjonskvalitet. Målesystemet utgjør en grunnleggende infrastruktur for vitenskapelig arbeid og daglig praksis.