mottaksnøyaktighet

Mottaksnøyaktighet er et mål for hvor nøyaktig et mottakssystem gjengir eller oppfatter informasjon fra en sender. Begrepet brukes i flere fagområder, blant annet telekommunikasjon, sensorikk og datafangst, og gjelder både digitale og analoge signaler samt tids- og amplituderespons. I praksis handler det om i hvilken grad mottatt informasjon stemmer overens med originalinformasjonen, og hvor presis tidspunktet for mottaket er.

I digitale systemer måles mottaksnøyaktigheten ofte i form av feilrater, for eksempel bitfeilrate (BER) eller rammefeilrate, samt synkroniseringsnøyaktighet. I analoge systemer vurderes nøyaktighet gjennom måleusikkerhet, RMSE og signal-til-støy-forholdet (SNR). Innen navigasjon og posisjonering beskrives mottaksnøyaktighet som avvik mellom mottatt posisjon og referanse.

Faktorer som påvirker mottaksnøyaktigheten inkluderer støy og interferens, multipath og fading, valg av mottaksarkitektur, samplingsfrekvens og kvantisering, samt kalibrering og maskinvarekvalitet. Miljøforhold, ledninger og maskinvarens linearitet spiller også en rolle.

For å forbedre mottaksnøyaktigheten brukes feilrettingskoder, filtrering, kanalutjevning (equalization), bedre antenner eller sensorer, presis tidsreferanse og omfattende kalibrering. Kvalitetssikring i måleteknikk innebærer ofte å rapportere måleusikkerhet og gjennomføre regelmessig verifikasjon.

Se også nøyaktighet, presisjon, måleteknikk og måleusikkerhet.

---