metningstrykket

Metningstrykket, ofte kalt damptrykket ved metning eller P_sat, er det trykket en damp av et stoff har når den er i termodynamisk likevekt med væsken (eller den faste fasen) ved en bestemt temperatur. For et rent stoff er metningstrykket damptrykket ved den aktuelle temperaturen. Likevekten innebærer at fordampning og kondensasjon skjer med lik hastighet, slik at fasene kan eksistere samtidig.

Metningstrykket avhenger sterkt av temperaturen: det øker vanligvis når temperaturen stiger. Ved en gitt temperatur finnes et entydig metningstrykk for et rent stoff, og ved temperaturer under eller over kritisk temperatur opphører fasene å være separate i metningsforstand. Kritisk trykk og kritisk temperatur gjelder når væske og damp blir en og samme fase.

Teoretisk beskrives metningstrykket av Clausius–Clapeyron-ligningen, som viser hvordan P_sat endres med temperatur gjennom vannutgivningens latente varme. En ofte brukt tilnærming for praktiske beregninger er Antoine-ligningen, en empirisk form der logaritmen av metningstrykket er en funksjon av den inverse temperaturen med konstanter som avhenger av stoffet.

I praksis brukes metningstrykket både for rene stoffer og for løsninger: for et renneksel er det det enkelte stoffets damptrykk ved en spesifikk temperatur. For løsninger følger Raoult-loven eller mer avanserte modeller for å beskrive delvis damptrykk av komponentene og dermed metningstrykket i blandingen.

Eksempler: vann har ved 0 °C et metningstrykk på cirka 0,611 kPa, ved 20 °C cirka 2,34 kPa, og ved 100 °C cirka 101,3 kPa. Ved kritisk punkt (647,1 K, 22,064 MPa) opphører forskjellen mellom væske og damp.