damptrykket

Damptrykk, eller metningsdamptrykk, er det trykket som dampen av en væske legger på omgivelsene når væsken og dampen er i likevekt ved en bestemt temperatur. For en ren væske ved en gitt temperatur er damptrykket konstant så lenge væsken og dampen kan utkime likevekt; dette spesielle trykket kalles metningsdamptrykk fordi det representerer trykket ved metning.

Damptrykket øker med temperatur. Økningen kan beskrives av Clausius–Clapeyron-relasjonen eller av empiriske formeler som Antoine-ligningen. For vann er metningsdamptrykket ved 20°C omtrent 2,3 kPa, ved 25°C omtrent 3,2 kPa, og ved 100°C cirka 101 kPa (1 atm). Ved høyere temperaturer nær kritisk punkt varierer atferden fra idealiteten.

I blandinger påvirkes damptrykket av oppløste stoffer. Ifølge Raoult’s lov reduseres damptrykket over en løsning i forhold til den rene væsken, hvilket forklarer fenomenet damptryktsnedgang for salte og sukkerholdige løsninger. Vann i luft viser også damptrykk i en gitt temperatur, og det er sentralt i meteorologi og industri.

Anvendelser inkluderer tørking, kondensasjon, oppbevaring av mat og kjemikalier, samt vurdering av fuktighet. Relativ fuktighet (RH) knytter seg til damptrykket ved at RH = faktisk damptrykk ÷ metningsdamptrykk ved luftens temperatur.

Vanlige enheter er pascal (Pa), kilopascal (kPa) og millibar (mbar).