metningsdamptrykket

Metningsdamptrykk, eller saturert damptrykk, er det partialtrykket en damp utøver i likevekt med sin væske eller faste fase ved en gitt temperatur. Dette gjelder for et rent stoff; ved en bestemt temperatur har dampparten i likevekt med væsken en bestemt verdi, og dette kalles metningsdamptrykk ved den temperaturen.

Metningsdamptrykket øker med temperatur: jo varmere væsken blir, desto flere molekyler har nok energi til å forlate væsken og bli i dampfasen. Endringen beskrives av Clausius-Clapeyron-ligningen og er ofte tilnærmet ved empiriske formler som Antoine-ligningen. For vann er eksempler: ved 0°C er metningsdamptrykket ca. 0,61 kPa; ved 20°C ca. 2,34 kPa; ved 100°C ca. 101,3 kPa.

Når man har en blanding, for eksempel vann i luft, gjelder fortsatt begrepet metningsdamptrykk for den enkelte komponenten, men det totale damptrykket avhenger av blandingen. Luftens relative fuktighet er forholdet mellom faktisk damppartialtrykk og metningsdamptrykket ved den aktuelle temperaturen. Dette henger også sammen med dew point, temperaturen der luften blir mettet ved den gitte dampparten.

Bruksområder inkluderer meteorologi, HVAC, tørking og destillasjon. Metningsdamptrykk er sentralt for å bestemme kondensasjon og fordamping, samt for å forstå væskesykler og prosesser som avhenger av fordampingsegenskaper.