medikasjonshistorikk

Medikasjonshistorikk er en systematisk registrering av alle legemidler en pasient har brukt eller bruker til enhver tid. Den inkluderer reseptbelagte legemidler, reseptfrie legemidler, naturmedisin og kosttilskudd, samt informasjon om dosering, administrasjonsmåte, varighet, behandlingsformål og relevante responser eller bivirkninger. Dokumentasjonen foregår i elektroniske pasientjournaler, reseptregistre og apotekets systemer, og brukes som grunnlag for kliniske beslutninger og legemiddelgjennomgang.

Vanlige datapunkter er legemiddelnavn og generisk navn, ATC-kode, dosering, administrasjonsvei, start- og eventuelt sluttdato, indikasjon og plan for videre behandling. Notater om allergier, intoleranser, tidligere reaksjoner og kjente legemiddelinteraksjoner bidrar til sikkerhetsvurdering. I tillegg kan historikken inkludere overgangen mellom legemiddelformer, tapering eller avvik fra standard dosering.

Bruk og betydning: Medikasjonshistorikk brukes i akutte situasjoner for å avklare hva pasienten har tatt, i planlegging av behandling og ved legemiddelgjennomganger for å redusere polyfarmasi og bivirkninger. Den støtter forskning og kvalitetsforbedring og er viktig ved overføring mellom helsepersonell og institusjoner.

Standardisering og personvern: Dataene kodes ofte med standardiserte begreper og koder for interoperabilitet, og legemiddelopplysninger deles innenfor sikre rammer mellom e-resept, elektroniske pasientjournaler og apotek. Tilgang er begrenset og underlagt personvernforordninger som GDPR og nasjonale lover for helsedata.

Utfordringer og utvikling: Fullstendig og oppdatert medikasjonshistorikk er ofte vanskelig å oppnå på grunn av fragmentert dokumentasjon, pasientens egen bruk av OTC-produkter og behandlinger i privat sektor. Fremtiden forventes å innebære bedre datautveksling og pasientens aktive bidrag til historikken.