materialetekstur

Materialetekstur er et begrep som brukes i materialvitenskap og grafisk design for å beskrive hvordan en materials overflate fremtrer ved berøring og syn. Begrepet omfatter både den fysiske overflatens topografi og de visuelle mønstrene som gir overflaten sitt karakteristiske utseende.

Inndelt i makro- og mikrotekstur beskriver materialetekstur hvordan høydeforskjeller på ulike skalaer påvirker egenskaper. Makrotekstur refererer til større avvik i overflaten, mens mikrotekstur dekker småskalen topografi som kan påvirke kontakt, friksjon og slitasje. Overflateskikk og optiske egenskaper påvirkes av roughness, profilmål som Ra, Rz og Rt, og av hvor fuktig eller våt overflaten blir. Målinger gjøres ofte med profilometre og ulike kontaktløse instrumenter.

Mikroskopisk eller krystallografisk tekstur handler om orienteringen av krystaller i et polykrystallinsk materiale og kan gi anisotropiske mekaniske egenskaper. Denne typen tekstur er viktig for ytelse i komposittmaterialer, metaller og keramikk. Den kan karakteriseres ved teknikker som røntgendiffraksjon (XRD) og elektron backscatter diffraction (EBSD).

Innen datagrafikk og 3D-rendering refererer materialetekstur til bilder eller matriser som legges over en flate for å simulere farge og mønster. Dette inkluderer diffuse (albedo) teksturer, normal maps som gir inntrykk av små detaljer, samt roughness- og metallic maps som definerer lysrefleksjon og metallisk oppførsel. Teksturer kan være fotografiske, håndlagde eller generert proceduralt.

Anvendelser spenner fra design og produksjon til simulering og virtuell prototyping, der riktig tekstur bidrar til realistisk utseende og forutsigbare mekaniske egenskaper.