masseforhold

Masseforhold, eller masseforholdet, er forholdet mellom massen til to objekter i et system. Det er et dimensjonsfritt tall som viser hvordan massen er fordelt mellom delene, og brukes i ulike fagfelt for å beskrive dynamikk og struktur.

Form og notasjon: Masseforholdet kan uttrykkes som en brøk q = M2 / M1, eller som notasjonen M1:M2. Ofte antar man M1 ≥ M2, og dermed er 0 < q ≤ 1. Masseforholdet gir en enkel måte å sammenligne størrelser på uten å behøve hele massene i absolutt tall.

I astronomi: Masseforholdet brukes spesielt i studier av binære stjerner og planeter rundt andre stjerner. Det påvirker orbitaldynamikk, masseoverføring og evolusjon av systemet. Masseforholdet kan estimeres gjennom spektrale målinger av radialhastighet, astrometri eller modellering av lyskurver i eclipsing-binaries; i tillegg kan gravitasjonslinser eller direkte bildediagnostikk gi anslag til massene.

I planetarisk og støkiometrisk sammenheng: I astrofysikk og planetteori er masseforholdet også viktig for hvile balanse mellom systemkomponenter og for å vurdere stabiliteten i banene. I kjemi og ingeniørfag brukes masseforhold i blandinger og i støkiometri for å beskrive forholdet mellom massene av ulike reaktanter eller komponenter i en blanding.

Eksempel: Hvis en stjerne har masse M1 = 2 solmasser og en kompagnon har M2 = 1 solmasse, er masseforholdet q = 0,5. Ved like masser blir q = 1. Masseforholdet gir derfor en nyttig, men kontekstavhengig måte å beskrive massedistribusjon på i ulike systemer.