makroøkonomien

Makroøkonomien er grenen av økonomi som studerer økonomien som helhet, inkludert hvordan nasjonale produksjonsnivåer, inntekt og prisnivå utvikler seg over tid. Den fokuserer på aggregatene som BNP, inflasjon, arbeidsledighet og betalingsbalanse, og på hvordan penge- og finanspolitikk påvirker disse variablene. I tillegg vurderer den den økonomiske åpningen mot andre land og konsekvensene av internasjonal handel og kapitalkrefter.

Hovedmålene i makroøkonomien er vekst i real BNP, lav og stabil inflasjon, og full eller nær-full sysselsetting, ofte samtidig som betalingsbalansen og valutakurser stabiliseres. Langsiktige spørsmål om økonomisk vekst, produktivitet og ressursutnyttelse står også sentralt.

Fagfeltet bruker teoretiske rammeverk som aggregert etterspørsel og tilbud, og modeller som AD-AS og IS-LM for å analysere konjunktursvingninger og vekst. Nyere retninger inkluderer real business cycle-teori og nykeynesianske modeller som tar pris- og lønnsstivhet i betraktning og forventningers rolle.

Politikkutøvelse i makroøkonomien deles ofte inn i pengepolitikk og finanspolitikk. Sentralbanker styrer pengepolitikken gjennom renter og åpne markedsoperasjoner, mens regjeringer bruker offentlige utgifter og skatter. Åpne økonomier må også håndtere valutakurser og internasjonale kapitalstrømmer; handels- og betalingsbalanse blir viktige indikatorer.

Kritikk fokuserer på modellavhengighet, måleproblemer og usikkerhet i data. likevel gir makroøkonomi et rammeverk for å forstå konjunkturer, vekst og politiske tiltak, og legger grunnlaget for mål som lav og stabil inflasjon og produktiv sysselsetting.