lærertetthet

Lærertetthet beskriver forholdet mellom antall lærere og antall elever i et utdanningssystem, i en kommune eller i et land. Begrepet brukes som en indikator på hvor ressurskrevende skolene er når det gjelder bemanning. Lærertetthet kan uttrykkes som antall lærerårsverk (fulltidstilknyttede) per 100 eller per 1 000 elever, eller som elever per lærer (pupil-teacher ratio). I praksis brukes ofte begge måleenhetene avhengig av kontekst og tilgjengelig data.

Sammenhengen mellom lærertetthet og undervisningens kvalitet er ikke entydig. En høyere lærertetthet (flere lærere per elev) kan gi mer individuell oppfølging og bedre klassesituasjoner, men effekten på elevenes læringsutbytte avhenger også av lærernes kompetanse, undervisningspraksis og skolens organisering. Lærertetthet er derfor et innsatsvarektig mål som må ses i sammenheng med andre faktorer som klasse størrelse, spesialundervisning, og ledelses- og faglige rammevilkår.

Data om lærertetthet samles av nasjonale statistikkbyråer og internasjonale sammenligningsorganer som OECD. Tallene varierer mellom land, nivå (grunnskole vs. videregående skole) og om man regner med hele stillinger eller faktisk undervisningstid. Variasjonen mellom kommuner eller distrikter kan være betydelig, noe som også henger sammen med geografiske og demografiske forhold.

I policy-sammenheng brukes lærertetthet i utforming av finansieringsmodeller, bemanningsstrategier og ulikhetsreformer i utdanningen. Det er viktig å kombinere tallet med kvalitetsindikatorer, for å unngå at høy tetthet urettmessig begrenser pedagogisk kvalitet.