lærerkompetanse

Lærerkompetanse refererer til kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør lærere i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning som støtter elevenes læring. Begrepet omfatter både faglig kunnskap og pedagogisk kompetanse, samt profesjonell dømmekraft, etikk og forpliktelse til utdanning. Begrepet er sentralt for lærerarbeid og brukes i politikk, lærerutdanning og etter- og videreutdanning.

Hovedkomponenter inkluderer faglig kunnskap og pedagogisk kompetanse som planlegging, undervisning, differensiering, vurdering for læring, klasseledelse og kommunikasjon. Det inkluderer også bruk av digitale verktøy, støtte til mangfoldige elever, samt en inkluderende og rettferdig tilnærming. Profesjonelle holdninger som samarbeid, refleksjon, ansvarlighet og etisk atferd er også viktige.

Utvikling og vurdering: Lærerkompetanse utvikles gjennom lærerutdanning, praksis, veiledning og i noen land gjennom introduksjonsordninger eller mentorer for de første årene. Nye lærere deltar ofte i introduksjonsprogrammer for å bygge kompetanse i praksisfeltet. Løpende etter- og videreutdanning, kollegialt samarbeid og profesjonsfellesskap støtter vekst. Kompetanse vurderes gjennom praktisk evaluering, elevresultater og dokumentasjon av praksis, med nasjonale standarder som rettesnor for lisensiering og karriereutvikling.

Kontekst og politikk: I Norge og mange andre utdanningssystemer er lærerkompetanse knyttet til nasjonale standarder, lærerautorisasjon og krav til kontinuerlig profesjonell utvikling. Vekt legges på inkludering, digital kompetanse og evnen til å tilpasse seg endrede læreplaner og samfunnsbehov. Målet er å sikre kvalitativ undervisning som støtter alle elevers læring og utvikling.

---