lysutslipp

Lysutslipp, ofte omtalt som lysforurensning, beskriver spredning av kunstig lys fra belysning til områder hvor det ikke er tiltenkt eller ønsket. Det kan innebære oppover mot himmelen, utover mot naboer eller inn i naturen, og kan påvirke mennesker, dyr og økosystemer samt økonomiske og estetiske forhold i samfunnet. Begrepet brukes både om nattlig opplysning i byer og om lys fra bygninger, reklame og industri.

De vanligste kildene til lysutslipp er utebelysning som gatelys, fasade- og reklamebelysning, parkeringsområder og arbeidslys, i tillegg til lavkvalitetsarmaturer som ikke hindrer lys i å strømme oppover eller utover siden de ikke er tilstrekkelig avskjermet. Generelle prinsipper for å begrense utslipp inkluderer riktig retning av lys, bruk av avskjermede eller fullkutte armaturer, lavere lysnivå og смart styring (dimming og tidsstyring). Fargetemperatur og lysstyrke påvirker også graden av virkning på nattsynet og dyrelivet.

Virkningene av lysutslipp varierer, men inkluderer forstyrrelse av menneskers søvn og døgnrytme, forstyrrelse av dyreliv og migrasjon, samt økt energiforbruk og observasjonsvansker for astronomi og landskapskikkelse. Målinger brukes ofte i form av lysnivå (lux), total lysstrøm (lumen) og vurderinger av lysuniformitet og blendingsgrad (UGR).

I mange land, inkludert Norge, har kommuner og reguleringsorganer retningslinjer og krav til utforming av utendørsbelysning for å redusere lysutslipp. Tiltakene fokuserer på bedre armaturvalg, timing og dimming, samt vurdering av miljø- og helseeffekter i byutvikling og naturforvaltning.