lagringsfedt

Lagringsfett, eller fettvev som består av lagret energi, er kroppens energireserve. Det lagres i adipose vev som triglycerider i fettceller og mobiliseres ved behov, for eksempel under fysisk aktivitet eller kalorirestriksjon. Fettvev fungerer også som en endokrin aktør ved å frigjøre adipokiner som påvirker sult, metabolisme og betennelse.

Skille mellom essensielt fett og lagringsfett er viktig. Essensielt fett er nødvendig for normale fysiologiske funksjoner, blant annet i hjernen, nervesystemet, reproduksjon og hormonproduksjon. Lagringsfett utgjør resten av kroppens fettmasse og øker ved vedvarende kalorioverskudd.

Funksjoner og egenskaper. Lagringsfett gir energireserv, fungerer som isolasjon og mekanisk beskyttelse av organer. Det har også en endokrin rolle og påvirker appetitt og insulinfølsomhet gjennom signalstoffer som leptin og adiponectin. Fettlagringen fordeler seg ulikt mellom kroppstyper og kjønn, og kan påvirkes av arv, hormoner, kosthold og fysisk aktivitet. Generelt har menn en tendens til større visceralt fett (rundt indre organer), mens kvinner ofte lagrer mer underhudsfett i hofter og lår.

Helseaspekter. Økt lagringsfett er assosiert med økt risiko for metabolsk syndrom, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer og betennelsestilstander. Vekttap reduserer lagringsfettet, men essensielt fett bør opprettholdes i tilstrekkelig mengde for normal funksjon og reproduktiv helse.

Måling og vurdering. Kroppsfettprosent kan estimeres gjennom hudfoldsmålinger, bioelektrisk impedans, DEXA eller andre metoder. Tall varierer mellom individer og metoder, og sunn nivå blir ofte definert i kontekst av helse og livsstil.