kysthabitater

Kysthabitater er økosystemer der land møter havet og påvirkes av tidevann, bølger og salinitet. De utgjør grenseområder mellom marine og terrestrielle samfunn og er ofte dynamiske og sårbare for endringer i miljøet.

De varierer etter geografi og geologi og inkluderer sandstrender og duneområder, klippkyst, estuarier og saltmyrer, samt tangskoger og ålegrasenger. Tidevann, sedimenttransport og vind former landskapet og livssamfunnene.

Sandstrender og duneområder er løsmasser med varierende bredde og stor eksponering mot vind og bølger. Klippkyst gir skjul og næring for arter og fuglekolonier. Estuarier og saltmyrer utgjør grunner for fisk og andre organismer og fungerer som buffere mot stormer. Tang- og ålegrasenger leverer næring, husly og karbonlagring. Mangrover forekommer i varmere kyststrøk og gir beskyttelse.

Kysthabitater har høy økologisk verdi: de gir gyte- og oppvekstområder, støtter mangfold, beskytter mot erosjon, filtrerer vann og bidrar til karbonlagring i planter og sedimenter.

Trusler inkluderer klimaendringer og havnivåstigning, kystutbygging, forurensning, overfiske og invasive arter. Bevaring og restaurering, vernede områder og bærekraftig forvaltning er sentrale tiltak for å bevare disse økosystemene.

Forskning og overvåkning kartlegger dynamikk, arters tilstand og effekten av restaurering og vern.