kostholdsindekser

Kostholdsindekser er kvantitative mål som brukes i ernæringsforskning for å oppsummere kostholds kvalitet eller graden av samsvar med kostholdsretningslinjer. Indeksen kombinerer inntak av flere matvaregrupper og/eller næringsstoffer til en samlet poengsum, slik at høyere poengsum vanligvis reflekterer et sunnere kosthold.

Utviklingen av kostholdsindekser innebærer innsamling av kostholdsdata (for eksempel gjennom kostholdsundersøkelser eller matvarefrekvensskjemaer) og definering av komponenter. Vanlige komponenter inkluderer tilstrekkelig inntak av grønnsaker, frukt, hele korn, fiber og fisk, mens moderat eller lavt inntak av mettet fett, tilsatt sukker og natrium ofte vektlegges. Poenggiving kan være basert på at man oppnår bestemte terskler for enkelte komponenter eller at forholdet mellom ulike komponenter avgjør poeng, og skalaen kan være for eksempel 0-100. Høyere totalpoengsum indikerer vanligvis et bedre kosthold.

Eksempler på velkjente kostholdsindekser inkluderer Healthy Eating Index (HEI) og Alternative Healthy Eating Index (AHEI), som bygger på nasjonale kostanbefalinger; Mediterranean Diet Score (MDS) og DASH Diet Score. Det finnes også nordiske eller europeiske varianter. Indeksene justeres ofte for energiinntak for å gjøre sammenligninger rettferdige.

Bruksområder og begrensninger: Kostholdsindekser brukes i epidemiologiske studier for å undersøke sammenhenger mellom kostholdskvalitet og sykdommer som hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og kreft. Begrensninger inkluderer feil i selvrapporterte data, variasjon i definisjoner mellom indekser og kulturbetingede kostvaner, vekting av komponenter, og at de ikke fanger spisevanenes tidsmessige mønstre eller kontekst.