kontrollinngrep

Kontrollinngrep er en medisinsk eller kirurgisk prosedyre som utføres primært for å kontrollere, overvåke eller justere en tilstand eller behandling, heller enn å kurere den. Hensikten kan være å vurdere effekt av en tidligere behandling, oppdage komplikasjoner tidlig, justere eller fjerne medisinske enheter, eller sikre videre framgang i en behandlingsplan. Inngrepet utføres ofte som en del av oppfølgingen etter en operasjon eller som ledd i diagnostiske eller terapeutiske forløp.

Bruksområder og eksempler varierer mellom disipliner, men typiske situasjoner inkluderer postoperative kontrollinngrep for å vurdere helingsprosess, revisjonsinngrep for å evaluere funksjon eller tilstand hos en implantert enhet, og mindre inngrep som klargjør eller tilpasser behandlingsapparatur (for eksempel justering av drenasjer, ventiler eller stenter) ved behov for videre behandling. Innen radiologi eller endoskopi kan kontrollinngrep innebære diagnostiske eller terapeutiske inngrep som følger en initial behandling for å bekrefte effekt eller respondere på avvik i bildediagnostikk.

Beslutningen om å gjennomføre et kontrollinngrep avhenger av balansen mellom forventet nytte og risiko, pasientens generelle helse, og behandlingsmålene. Pasientinformasjon og samtykke er sentrale, og inngrepet planlegges ofte i tett dialog mellom pasient og helsepersonell. Kontrollen kan avløses av alternative oppfølgingsformer hvis risikoer anses som for høye eller hvis klinisk behov endrer seg.

Referanser til spesifikke retningslinjer varierer mellom helsevesenet og fagfelt, men kontrollinngrep utgjør et anerkjent konsept i planleggingen av mange behandlingsforløp.