kontekstkilder

Kontekstkilder er kilder som gir de omgivende omstendighetene som er nødvendige for å tolke en annen kilde, data eller hendelse. De dekker bakgrunnsforhold som tid, sted, aktører, formål, målgruppe og den kulturelle eller politiske konteksten som former betydningen av det som analyseres. Målet med kontekstkilder er å gjøre tolkning mer pålitelig ved å synliggjøre hva som kan påvirke innhold og budskap.

Kontekstkilder brukes på tvers av fagområder, blant annet i historisk forskning, journalistikk, kvalitativ metode, lingvistikk og digitale humaniora. Eksempler inkluderer samtidige dokumenter, offentlige rapporter, dagbøker, protokoller og arkivmateriale som gir innblikk i situasjonen der en kilde ble produsert. I intervjuer er kontekstkilder informasjon om respondenten, intervjuets setting og maktforhold. I data- og informasjonsvitenskap kan metadatamateriale og geolokasjon eller tidsstempel fungere som kontekstkilder.

Vurdering av kontekstkilder innebærer å vurdere reliabilitet, relevans, omfang, tidsaktualitet og potensiell skjevhet. Viktig er også å dokumentere kilder til konteksten selv og beskrive eventuelle begrensninger i hva kontekstkildene kan forklare. Når kontekstkilder brukes i tolkning, bør de tydeliggjøres i kildehenvisninger og analyseres i forhold til hovedkilden, slik at tolkningen blir mer nyansert og etterprøvbar.