konfliktforskning

Konfliktforskning er en tverrfaglig disiplin som studerer årsaker, dynamikk og konsekvenser av konflikt og fred, både på internasjonalt nivå og i hjemlige sammenhenger. Feltet omfatter politisk vold, krig, borgerkrig, sosiale konflikter, og konflikter i organisasjoner og samfunn.

Historisk sett utviklet konfliktsforskning seg i kjølvannet av annen verdenskrig og den kalde krigen, med sentrale bidragsytere som Johan Galtung, som introduserte begreper som negativ og positiv fred og strukturell vold. Innretninger som Peace Research Institute Oslo (PRIO) og Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) har vært viktige kunnskapsprodusenter. I Skandinavia og internasjonalt har databaser og prosjekter som UCDP/PRIOs Armed Conflict Dataset bidratt til systematisk registrering av væpnet konflikt.

Teoretisk sett inkluderer konfliktforskning ulike retninger: liberal fred, realisme, konstruktivisme, kritiske teorier, og ideer som strukturell vold og konflikttransformasjon. Begreper som negativ fred og positiv fred kommer fra Galtung.

Metodisk bruker feltet både kvalitative og kvantitative metoder: felterfaring, casestudier, intervjuer, dokumentanalyse, statistiske analyser og databaser som UCDP/PRIOs Armed Conflict Dataset.

Anvendelser inkluderer konfliktforebygging, mekling, fredsbygging og politikkutforming. Forskningen bidrar til å informere internasjonale organisasjoner, regjeringer og sivile samfunn om hvordan konflikter oppstår og hvordan de kan forebygges eller løses.