konfigurationskrav

Konfigurasjonskrav refererer til formelle krav som beskriver hvordan et system eller en løsning skal konfigureres for å oppnå tiltenkte mål. Kravene spesifiserer hvilke komponenter som skal være til stede, hvilke parametere som skal settes, hvilke grensesnitt som skal støttes og hvilke miljøforhold som må være til stede. Formålet er å sikre at konfigurasjonen gir forutsigbar oppførsel, enkel vedlikehold og samsvar med relevante regler og standarder.

De kan omfatte maskinvare, operativsystem, programvareversjoner, nettverksinnstillinger, sikkerhetskontroller, logging, overvåking, backup og driftsprosesser. Konfigurasjonskrav kan være funksjonelle (hva systemet gjør) og ikke-funksjonelle (ytelse, sikkerhet, pålitelighet, kompatibilitet). De bør også beskrive rollene som har myndighet til å gjøre konfigurasjoner og hvordan endringer skal dokumenteres og godkjennes.

Konfigurasjonskrav styrer hele livssyklus: innhenting og dokumentasjon av krav, baselining av konfigurasjoner, bruk av versjonskontroll og CMDB/konfigurasjonsstyring, endringskontroll og sporbarhet, testing og validering før utrulling, samt revisjon.

Etterlevelse bekreftes gjennom testing, evaluering mot krav og regelmessige revisjoner. Vanlige utfordringer inkluderer konflikt mellom krav, avhengigheter mellom komponenter, miljøvariasjoner og endringer i sikkerhetskrav.

Organisasjoner kan bruke internasjonale standarder for konfigurasjonsstyring og IT-tjenesteledelse (for eksempel CMDB, ISO/IEC 20000/27001) for å støtte prosesser og dokumentasjon. Eksempel: en skybasert implementering kan ha krav til operativsystem, patches, nettverkspolicyer og loggesentralisering.