kohesjonskrefter

Kohesjonskrefter er de kraftene som holder like partikler sammen i et stoff, og som gir materialet en enhetlig struktur og motstand mot adskillelse. Begrepet brukes ofte om krefter mellom molekyler i en løsning eller i en fast fase, og står i motsetning til adhesjonskrefter som virker mellom forskjellige materialer eller fasetyper.

Kohesjonen består av ulike typer krefter. Intermolekylære kohesjonskrefter virker mellom molekyler og inkluderer Londonske (London) disperksjonskrefter, dipol-dipol-krefter og hydrogenbindinger. Disse kreftene varierer betydelig i styrke og er avgjørende for egenskaper som kokepunkt, smeltepunkt, flyt og overflateegenskaper hos stoffer som vann, etanol og organiske forbindelser. I faste stoffer og polymerer bidrar også sterke intramolekylære bindinger og, i metaller, metallbindinger til kohesjonen ved å holde atomene samlet i et gitter eller et nettverk.

Betydningen av kohesjon er tydelig i egenskaper som smelte- og kokepunkt, viskositet og overflatespenning. Sterkere kohesjon gir ofte høyere kokepunkt og smeltepunkt, større mekanisk styrke og høyere overflatespenning, mens svakere kohesjon gir lavere temperaturer for fasetransisjoner og lettere flyt. Kohesjonskrefter er derfor sentrale i kjemisk struktur, faseatferd og materialegenskapers forklaring.