kreftene

Kreftene er en samlebetegnelse for maligne neoplasier, sykdommer der celler deler seg ukontrollert og ofte bryter ned vev i nærhet og kan spre seg til andre deler av kroppen (metastase). I motsetning til godartede tumorer, er kreftene ofte livstruende hvis de ikke behandles og kan være permanente i løpet av livet.

Årsaker og risikofaktorer: De fleste kreftformer skyldes en kombinasjon av genetiske forandringer som oppstår tilfeldig eller er arvet, og miljøpåvirkninger. Vanlige risikofaktorer inkluderer røyking, alkohol, overvekt, fravær av fysisk aktivitet, høyt inntak av bearbeidet kjøtt og lite frukt/grønnsaker, enkelte infeksjoner (HPV, HBV/HCV), stråling og visse yrkesrelaterte eksponeringer.

Klassifisering og biologiske trekk: kreft deles ofte etter hvor i kroppen den oppstår. Karsinomer utgår fra epitelvev, sarkomer fra bindevev, leukemier fra bloddeler, lymfomer fra lymfoide vev og hjernesvulster fra nerveceller eller støttevev. Kreftforandringer fører ofte til unaturlig vekst og evne til å invadere vev og danne metastaser.

Diagnostikk og behandling: diagnostikk innebærer bildestudier, blodprøver og ofte en vevprøve (biopsi) som bekrefter krefttypen. Screeningprogrammer kan oppdage enkelte typer tidlig. Behandling avhenger av type og stadium og kan omfatte kirurgi, stråling, kjemoterapi, målrettet terapi og immunterapi, ofte i kombinasjoner.

Prognose og forebygging: prognosen varierer betydelig mellom typer og stadium. Forebygging innebærer blant annet å unngå kjente risikofaktorer, vaksinasjon (HPV, HBV), og deltakelse i anbefalte screeningprogrammer.