hjernesvulster

Hjernesvulster er unormal celledannelse i hjernen eller, hos noen tilfeller, i ryggmargen. De kan være primære, det vil si oppstå i hjernen selv, eller sekundære (metastatiske) som sprer seg dit fra andre deler av kroppen. Primære hjernesvulster deles ofte ut etter hvilket vev de oppstår fra og hvor aggressive de er. Vanlige grupper er gliomer (opprinnelse i hjerneglia), meningeomer (i hjernens hinner), schwannomer (i nerver rundt hjernen og øret) samt andre som medulloblastom og ependymom. Mange gliomer deles i lavgrad og høygrad, hvor glioblastom er den mest aggressive.

Symptomer varierer avhengig av tumorens plassering og størrelse, men vanlige tegn inkluderer hodepine, anfall, samt fokale nevrologiske symptomer som svakhet, symptomforstyrrelser i språk eller syn, koordinasjonsproblemer eller endringer i atferd og kognisjon. Hos barn kan utvikling og atferd påvirkes.

Diagnose krever grundig klinisk vurdering kombinert med bildediagnostikk. MR-undersøkelse med kontrast er hovedverktøyet, mens CT ofte brukes i akutte situasjoner. Bekreftelse av type og grad skjer ofte ved vevsprøve (biopsi) eller kirurgisk reseksjon.

Behandling tilpasses individuelt og kan omfatte kirurgisk fjerning når mulig, strålebehandling og/eller kjemoterapi. Temozolomid brukes ved visse høygrads gliomer. Noen små eller velavgrensede tumorformer kan behandles med radiosurgery. Nye målrettede behandlinger og immunterapi brukes i enkelte situasjoner.

Prognose varierer betydelig med tumortype, lokalisering og grad. Maligne primære hjernesvulster har ofte alvorlige utfordringer, mens mange benigne eller velavgrensede tumorer kan være kurérbare ved kirurgi. Oppfølging skjer regelmessig med klinisk vurdering og bildeneoppfølging.