Kohesjonen

Kohesjonen i norsk bruk refererer til egenskapen at delene i et system henger sammen og fungerer som en helhet. Begrepet brukes på tvers av disipliner, blant annet i samfunnsvitenskapene, ingeniørfag, lingvistikken og naturvitenskapene.

I sosiologi og statsvitenskap betegner sosial kohesjon styrken i relasjoner og delte verdier som binder et samfunn eller en gruppe sammen. Faktorer som tillit, sosial deltakelse, rettferdighet og institusjonell legitimitet påvirker kohesjonen. Målinger kan omfatte tillit, frivillig deltakelse og følelsen av fellesskap.

I organisasjonsteori refererer kohesjon til enhet i mål, kultur og samarbeid innen en virksomhet. Høy kohesjon bidrar til stabilitet, effektivitet og motstandskraft, mens lav kohesjon kan gjøre organisasjoner sårbare for konflikt og fragmentering. Ledelse, kommunikasjon og struktur spiller viktige roller.

I lingvistikken beskriver kohesjon tekstlig kohesjon som mekanismer som får tekster til å henge sammen, for eksempel referanse, gjentakelse av ord, synonymer og bindeord. God tekstkohesjon bidrar til klarhet og flyt.

I fysikk og kjemi refererer kohesjon til de kreftene som holder like partikler sammen i et stoff, for eksempel molekylære bindinger og intermolekylære krefter. Kohesjon er en viktig del av et materials mekaniske egenskaper, og står i kontrast til adhesjon, som er binding til andre materialer.

Se også: adhesjon, sosial kapital, samhold og koherens.