kapillærnett

Kapillærnett, eller kapillærbedet, er det omfattende nettverket av små kapillærer som forbinder arterioler og venoler i kroppens vev. Dette nettet utgjør den minste sirkulasjonsenheten og er hovedarenaen for utveksling av oksygen, karbondioksid, næringsstoffer og avfallsstoffer mellom blodet og vevsvæsken.

Struktur og type: Kapillærer består av et tynt endotellag og en basalmembran. Det finnes tre hovedtyper: kontinuerlige kapillærer (vanlig i muskel, hud og nervesystem), fenestrerte kapillærer (i nyre, tarm og endokrine organer) og sinusoide kapillærer (i lever, milt, benmarg og visse lymfoide vev). Pericyter kan omgi kapillærer og bidra til stabilitet, kontraksjon og vekst.

Funksjon: Hovedoppgaven er utveksling mellom blodet og vevsvæsken. Gjennom diffusjon, fenestrering og vesikkeltransport passerer små moleker som oksygen, karbondioksid, næringsstoffer og avfallsstoffer. Prekapillære sphincters og metarteriole-regulering styrer hvor mye blod som flyter gjennom hvert kapillærnett, slik at perfusjonen til et vev tilpasses behovet.

Regulering og tilpasning: Lokal autoregulering og vevets metabolske signaler (oksigenivå, CO2, pH) styrer kapillæråpninger. Det autonome nervesystemet og hormoner påvirker også gjennomgående tone. Kapillærtettheten varierer mellom vev og kan øke ved trening eller redusere ved redusert perfusjon. Vekst og reparasjon skjer også via angiogenese, drevet av faktorer som VEGF.

Klinisk betydning: Endringer i kapillærnettet er sentrale i mange sykdommer, blant annet diabetes mellitus med mikroangiopati, inflammatoriske tilstander og ødem som følge av økt kapillær lekkasje. Tumorvekst er ofte avhengig av ny kapillærdannelse (angiogenese). Forståelse av kapillærnettet er viktig i diagnostikk og behandling av sirkulasjonsrelaterte lidelser.