kapasitetssikringsprogrammer

Kapasitetssikringsprogrammer er ordninger som har som mål å sikre forsyningssikkerheten i elektrisitetssektoren og andre kritiske infrastrukturer ved å sikre at tilstrekkelig kapasitet er tilgjengelig ved perioder med høy etterspørsel eller utfordrende forhold. Slike programmer fokuserer på å balansere tilbud og etterspørsel over lengre tidsrammer og motvirke risiko for utilgjengelig kraft eller tjenester.

Formål og hovedelementer

Hovedformålet er å redusere risikoen for utilgjengelig kraft og å dempe prisvolatilitet som følge av knapphet i perioder med toppbelastning. Programmer kan omfatte forpliktende kapasitetsforpliktelser, finansielle insentiver, og tiltak som mobiliserer etterspøringsfleksibilitet og eksisterende produksjonskapasitet. De brukes ofte som supplement til tradisjonelle energimarkedsløsninger for å sikre kapasitetsreserve over tid.

Mekanismer

- Kapasitetsauksjoner hvor tilbydere får forpliktelser mot betaling og forplikter seg til å levere kapasitet ved behov.

- Langsiktige kapasitetskontrakter som knytter betaling til tilgjengelighet og ytelse over flere år.

- Straffetiltak eller risikojusteringer ved manglende levering eller underdekning.

- Inkludering av etterspøringsressurser, demand response, og energieffektivitet som alternative kilder til kapasitet.

- Integrering med øvrige markedsdesign og regulatoriske rammer for å sikre rettferdig prisdannelse og markedsovervåking.

Eksempelområder

Kapasitetssikringsprogrammer finnes i ulike elektrisitetsmarkeder verden over og kan omfatte kapasitetmarkeder, strategiske reserver og andre mekanismer som støtter forsyningssikkerheten. Vanlige referanser inkluderer kapasitetmarkeder i enkelte markeder i Storbritannia og i Nord-Amerika (for eksempel PJM og ISO-NE), samt andre regionale systemer som bruker lignende prinsipper.

Fordeler og utfordringer

Fordeler inkluderer forbedret pålitelighet og redusert risiko for strømknapphet samt mer forutsigbare investeringsmiljøer. Utfordringer inkluderer høyere kostnader for forbrukere, potensielle markedsmaktoverføringer, utfordringer med prising og prognoser, samt behovet for tydelig regulering og tilsyn for å unngå ineffektivitet og misbruk.