etterspøringsfleksibilitet

Etterspøringsfleksibilitet, også kjent som elastisitet i etterspørselen, er et økonomisk begrep som beskriver hvor følsom etterspurt mengde av en vare eller tjeneste er for endringer i pris, inntekt eller andre faktorer.

Når etterspørselen er elastisk, betyr det at en liten endring i prisen fører til en relativt stor endring i etterspurt mengde. For eksempel, hvis prisen på et luksusprodukt øker, kan forbrukere velge å kjøpe betydelig mindre av det. Omvendt, hvis etterspørselen er uelastisk, vil en prisendring ha liten effekt på etterspurt mengde. Dette er typisk for nødvendighetsvarer som medisiner eller grunnleggende matvarer, hvor folk vil fortsette å kjøpe dem selv om prisen stiger.

Andre faktorer som påvirker etterspøringsfleksibilitet inkluderer tilgjengeligheten av substitutter, hvor stor andel av forbrukerens budsjett varen utgjør, og tidshorisonten. Jo flere substitutter som finnes, desto mer elastisk vil etterspørselen sannsynligvis være. Lenger tidshorisonter gir også forbrukere mer tid til å tilpasse seg prisendringer, noe som kan øke elastisiteten.

For bedrifter er forståelsen av etterspøringsfleksibilitet avgjørende for prissetting og inntektsstrategier. For myndigheter er det relevant for skattepolitikk, spesielt når det gjelder skatter på varer og tjenester. En høy grad av etterspøringsfleksibilitet kan bety at en prisøkning, som for eksempel en avgift, kan føre til et betydelig fall i salgsvolum.