jordmånsstabilitet
Jordmånsstabilitet er evnen til en skråning eller en jordmasse til å forbli i stabil tilstand over tid uten å gjennomgå plutselige eller progressive deformasjoner eller kollaps under gitte laster og fuktighetsforhold. Det er et sentralt begrep innen geoteknikk og geologi, og omfatter både naturlige skråninger og menneskeskapte randtområder som følger med vei- og byggprosjekter.
Flere faktorer påvirker stabilitet: geologi og jordart, lagdeling og skråningsvinkel; mekaniske egenskaper som kohesjon og friksjonsvinkel;
Vurdering av jordmånsstabilitet skjer gjennom feltobservasjon, boreprøver og laboratoriumsprøver (kornstørrelse, Atterbergs grense og skjærstyrke) samt hydrologiske
Overvåking og kartlegging inngår i risikovurdering: feltregistrering av jord og berg, instrumentering som piezômetros og inclinometre,
Tiltak for å forbedre jordmånsstabilitet inkluderer avløp og drenering for å redusere poretrykk, terrasser, støttemurer, jordbolter