feltregistrering

Feltregistrering er en systematisk innsamling av data i feltet, ofte utenfor laboratoriet eller arkivet, for å dokumentere observasjoner, målinger og kontekstuelle forhold som er relevante for forskning eller forvaltning. Feltregistrering brukes på tvers av disipliner som biologi, økologi, antropologi, geografi og miljøvitenskap, og kan omfatte naturfaglige målinger og sosiale observasjoner.

Metoder inkluderer bruk av standardiserte feltark eller sjekklister, protokoller, geolokasjon (GPS), tidsstempling, fotografering, lyd- og videopptak samt prøvetaking. Data registreres ofte på papir eller elektronisk via mobiltelefoner eller nettbrett, og kobles til GIS-verktøy og databaser. Feltregistrering innebærer vanligvis planlegging, opplæring av feltteamet og overholdelse av sikkerhet og etiske rammer. Etter feltarbeidet renses data, kodes og lagres i databaser, ofte med tilleggsinformasjon i form av metadata som beskriver metoder, instrumenter, enheter og kalibrering.

Kvalitetssikring og etiske hensyn er sentralt. Dette inkluderer pålitelighet og gyldighet, dokumentasjon av arbeidsprosesser og interobservatørpålitelighet. Etiske hensyn omfatter samtykke ved innsamling av data fra mennesker, anonymisering av sensitive data og innhenting av nødvendige tillatelser ved feltarbeid i sårbare områder. Fordeler med feltregistrering er rik kontekstuell informasjon og fleksibilitet, mens utfordringer inkluderer observeringsbias, manglende data og avhengighet av feltsituasjonen. Feltregistrering utgjør ofte grunnlaget for senere analyser i statistikk og geografiske analyser.