jorddybden

Jorddybden er den vertikale avstanden fra jordoverflaten ned til det faste underlaget i jordprofilen, ofte ned til foreldningsmateriale eller berggrunn. Begrepet brukes i jord- og geoteknikk, landbruk og miljøforskning for å beskrive hvor dypt plantene kan få røtter, og hvor dypt jorda strekker seg før fast materiale stopper videre transporinng eller rotvekst. Jorddybden varierer betydelig mellom steder og årstider og påvirkes av klima, topografi, hydrologi og menneskelig aktivitet.

Måling av jorddybde skjer gjennom feltprøver, sonderinger, kjernprøver og borehull, ofte supplert med geofysiske metoder som resistivitet eller seismikk for å kartlegge dybden ned til underliggende laget. Typiske verdier ligger fra noen få centimeter i nyryddete eller veldig tørre områder til noen meter i dypere leire- eller sandjord. I tempererte klimaer er den dyrkbare jordlagets dybde ofte 20–40 cm for å gi tilstrekkelig rot- og vannkapasitet, mens underliggende lag kan være betydelig dypere.

Betydningen av jorddybden er stor for jordbrukets produktivitet, plantevekst og vannbalanse, samt for konstrukjoners og infrastrukturers fundamentering og drenering. Dybden varierer horisontalt mellom skifte i jordlag og vertikalt mellom overflatelag og underliggende materiale, og påvirkes av prosesser som forvitring, jordforming og menneskelig håndtering som jordbearbeiding eller avleiring.

Se også jordprofil, jordkartlegging, jordbruk og geoteknikk for videre faglige detaljer.