internettprotokoller

Internettprotokoller er et sett av kommunikasjonsregler og konvensjoner som muliggjør datautveksling over internett. Protokollene organiserer hvordan data deles inn i pakker, hvordan disse pakkene adresseres og rutetes mellom nettverk, og hvordan applikasjoner kommuniserer på tvers av maskiner og plattformer. Hovedrammen som benyttes er TCP/IP.

Hovedlagene i TCP/IP-modellen er ofte beskrevet som link-, internet-, transport- og applikasjonslaget. Internet-laget håndterer adressering og ruting av pakker ved hjelp av IP-adresser. Transportlaget støtter TCP, som tilbyr pålitelig, forbindelsesorientert overføring, eller UDP, som er raskere og mindre ressurskrevende men upålitelig. ICMP brukes for diagnostikk og feilmeldinger, mens ARP oversetter IP-adresser til fysiske MAC-adresser i lokale nettverk.

På applikasjonsnivå omfatter kjente protokoller som HTTP/HTTPS for nettsider, FTP for filoverføring, SMTP for e-post, og DNS for navneoppslag. Sikkerhetshensyn realiseres i praksis gjennom kryptering med TLS/SSL, som beskytter data under transport i blant annet HTTPS, samt krypterte versjoner av andre protokoller som IMAP, POP og FTP.

Adresse- og rutingaspekter inkluderer IPv4 og IPv6. IPv4 bruker 32-bit adresser, mens IPv6 bruker 128-bit adresser for et enormt antall adresser. NAT (Network Address Translation) brukes bredt for å dele en offentlig IP-adresse blant flere enheter. Rutere og rutingprotokoller bestemmer hvordan pakker finner veien mellom ulike nettverk.

Standardisering og forvaltning skjer primært gjennom RFC-dokumenter utgitt av IETF. IANA og ICANN har ansvar for tildeling av adresser og domenenavn. Implementeringer varierer mellom operativsystemer og nettverksutstyr, men de underliggende protokollene sikrer interoperabilitet mellom ulike systemer.

Historisk sett stammer internettprotokollene fra ARPANET og ble fra 1983 standardisert som TCP/IP og dermed grunnlaget for dagens internett. Siden har utviklingen fokusert på ytelse, skalerbarhet og sikkerhet.