injeksjonsteknikker

Injeksjonsteknikker omfatter metoder for å administrere legemidler eller væsker ved hjelp av nål og sprøyte. Vanlige ruter er intradermal (ID), subkutan (SC), intramuskulær (IM) og intravenøs (IV), mens mer spesialiserte prosedyrer inkluderer intraartikulær, epidural og intratekral administrasjon. Valg av teknikk avhenger av preparatets egenskaper, ønsket effekt, hastighet for opptak og pasientens tilstand.

Grunnprinsipper ved injeksjonsbehandling er korrekt dosering, valg av egnet nål og sprøyte, opprettholdelse av aseptikk og vurdering av egnete injeksjonssteder. Teknikker varierer med indikasjon: subkutane injeksjoner brukes ofte for langsom frigjøring (for eksempel insulin), intramuskulære for raskere opptak av visse vaksiner og antibiotika, og intravenøse for umiddelbar systemisk effekt.

Risiko og komplikasjoner kan omfatte lokal irritasjon, smerte, blødning, infeksjon, allergiske reaksjoner og i sjeldne tilfeller nerveskade eller systemiske bivirkninger. Kontraindikasjoner inkluderer ofte lokalinfeksjon ved innstikkstedet og kjent allergi mot preparatet. Riktig opplæring og etterlevelse av lokale retningslinjer er viktig for å redusere risiko, og avfall må håndteres i henhold til smittevernforskrifter.

Injeksjoner bør utføres av helsepersonell eller opplærte personer. Pasientinformasjon, samtykke og dokumentasjon er sentrale elementer i sikker praksis.