hydrogeninnblanding

Hydrogeninnblanding er praksis med å blande hydrogen i naturgass eller andre gassstrømmer for å redusere klimagassutslipp og lette overgang til hydrogentilførsel. Ved å innlemme hydrogen i eksisterende distribusjonsnett kan man utnytte allerede bygd infrastruktur og reduserer CO2-utslipp i oppvarming og industri.

Blant nettverksdrivere er målet å etablere blandingsnivåer som ikke krever store ombygginger av produksjon, transport eller forbruk. Vanlige målsetninger er små andeler i området noen få prosent til omkring 20 prosent hydrogen volumandel, avhengig av nettverksegenskaper, gasskvalitet og utstyret som brukes. Mer omfattende innblanding krever betydelige oppgraderinger av rør, kompressorer og husholdnings- og næringsutstyr.

Tekniske forhold: Hydrogen har lavere energitetthet per volumenhet og påvirker Wobbe-indeksen, som styrer hvor mye energi som leveres av en gitt gassstrøm sammenlignet med ren naturgass. Hydrogen kan fremkalle materialutfordringer som hydrogenembrittlement i noen rør- og lagringssystemer, og krever riktig materialvalg og tetninger. Små mengder lekkasjer må kontrolleres nøye. Blanding påvirker også luktstoffer og må overvåkes med kontinuerlig måling.

Brukerutstyr: De fleste moderne gassanlegg og ovner må vurderes for hydrogeninnblanding. Noen apparater er hydrogenklar og kan håndtere forhøyede hydrogeninnhold; andre kreves oppgraderinger eller utskiftning.

Status: Hydrogeninnblanding er i stor grad i pilot- eller demonstrasjonsfase i flere land, inkludert Norge, Nederland, Storbritannia, Tyskland og andre. Hovedfordelen er raskere nedtrapping av karbon enn ny infrastruktur for ren hydrogen, men utfordringer knytter seg til teknologi, bruk og regulering.