hjernestimuleringsmetoder

Hjernestimuleringsmetoder er teknikker som påvirker hjernens nevralaktivitet ved hjelp av elektriske eller magnetiske kilder for terapeutiske eller forskningsmessige formål. Metodene kan være ikke-invasive, hvor stimuleringen nås uten kirurgi, eller invasive, hvor enhet eller elektroder implanteres. Bruken spenner fra nevropsykiatriske tilstander til nevrologiske lidelser og rehabilitering.

Ikke-invasive metoder inkluderer transkranial magnetisk stimulering (TMS) og varianter som repetitiv TMS (rTMS), samt transkranial direkte strømstimulering (tDCS) og transkranial vekslende strøm (tACS). Disse teknikkene bruker magnetiske eller elektriske felt for å modulere hjerneaktivitet og nevroplastisitet, ofte uten bedøvelse og med milde bivirkninger. Elektrokonvulsiv terapi (EKT) regnes også som en ikke-invasiv behandling og brukes ved alvorlig behandlingsresistent depresjon og enkelte andre tilstander; den innebærer kontrollert elektrisk strøm som induserer et kortvarig epileptisk anfall.

Invasive metoder innebærer implantatbaserte stimuleringsteknikker, som dyp hjernestimulasjon (DBS) som stimulerer spesifikke dyp-lokasjoner i hjernen, vagusnervestimulasjon (VNS) som kobler en stimulator til vagusnerven, og responsiv nevrostimulering (RNS) som reagerer på epileptisk aktivitet. Disse krever kirurgi og videre implantatstyring.

Brukområder inkluderer major depressive disorder, OCD, PTSD, kronisk smerte, parkinsonisme og andre bevegelsesforstyrrelser, epilepsi, samt rehabilitering etter hjerneskade i enkelte tilfeller. Evidens varierer: EKT har sterk dokumentasjon for alvorlig eller behandlingsresistent depresjon; TMS og tDCS har middels evidens; DBS er etablert for bevegelsesforstyrrelser og noen lidelser; VNS og RNS har mer begrenset dokumentasjon.

Tilgjengelighet og kostnader varierer mellom land og indikasjoner. Ikke-invasive metoder tolereres generelt godt, med milde bivirkninger som hodepine; EKT kan påvirke korttidsminne. Invasive metoder medfører kirurgiske risikoer som infeksjon, blødning og maskinvarefeil, samt potensielle endringer i humør eller kognisjon.