hjernehinnevev

Hjernehinnevevet er de tre membranene som omgir hjernen og ryggmargen og gir mekanisk beskyttelse og støtte. I kranialhulen består hjernehinnevevet av dura mater (ytterst), arachnoidea (midt) og pia mater (innerst). Dura mater har i skallen en ytre periosteal del som fester seg til kraniet og en indre meningeal del. Mellom lagene ligger potensielle eller virkelige rom: subduralrommet mellom dura og arachnoidea, og subarachnoidalrommet mellom arachnoidea og pia som inneholder cerebrospinalvæske (CSF) og blodkar. CSF sirkulerer i disse rommene og rundt sentralnervesystemet; CSF produseres hovedsakelig av choroid plexus i ventriklene.

Funksjonene til hjernehinnevevet inkluderer mekanisk beskyttelse og stabilisering av hjernen i kraniet, samt bidrag til CSF-dynamikk og næringsutveksling. Leptomeningene (arachnoidea og pia) omslutter hjernens overflate, følger dens konturer og spiller en rolle i blod–hjernebarrieren. De gir også støtte til vaskulaturen og deltar i transport av næringsstoffer og avfallsstoffer mellom vev og CSF. Blodtilførsel til hjernehinnevevet skjer gjennom meningeale arterier, og venøs drenasje skjer via durale sinuser som tømmes i det systemiske blodomløpet.

Embryologi og anatomisk oppbygning: Dura mater stammer hovedsakelig fra mesenkym (mesoderm), mens leptomeningene arachnoidea og pia antas å stamme fra neural crestceller. Meningene inneholder blodkar og lymfedrenasje og forankres til skallen og ryggsøylen for å oppnå riktig posisjon og funksjon. Klinisk relevante forhold inkluderer meningitt (betennelse av hjernehinnevevet), som ofte manifesterer seg med feber, hodepine og nakkestivhet, og diagnostiseres i mange tilfeller ved spinalpunktion som vurderer CSF. Andre tilstander inkluderer epidurale og subdurale hematomer og meningiomer, som oppstår fra ulike hjernehinnefenomener.