heuristikkvurdering

En heuristikkvurdering er en brukervennlighetsinspeksjon der et grensesnitt vurderes opp mot et sett med generelle brukervennlighetsprinsipper kalt heuristikker. Metoden ble utviklet i 1990-årene av Jakob Nielsen og Rolf Molich, og den har blitt en av de mest benyttede metodene innen usability engineering. Hensikten er å identifisere vanlige brukervennlighetsproblemer tidlig i utviklingsprosessen og å foreslå konkrete forbedringer.

En typisk vurdering gjennomføres av 5–10 evaluatører med ulike faglige bakgrunner. Hver evaluator går gjennom grensesnittet individuelt, identifiserer problemer som hindrer eller forstyrrer bruken, og kobler dem til relevante heuristikker. Etter evalueringen samles funnene, tildeles en alvorlighetsgrad (for eksempel 0–4 eller 1–5), og det utarbeides en rapport med prioriterte problemer og anbefalinger til forbedringer.

De vanligste heuristikkene inkluderer synlighet av systemstatus; samsvar mellom system og virkelighet; brukerkontroll og frihet; konsistens og standarder; feilforebygging; gjenkjennelse fremfor minne; fleksibilitet og effektivitet; estetikk og minimalistisk design; hjelp til å gjenkjenne, diagnostisere og komme seg ut av feil; og hjelp og dokumentasjon.

Fordeler med metoden er at den er rask, kostnadseffektiv og gir bred innsikt i generelle bruksproblemer. Begrensningene inkluderer at den ikke erstatter brukertesting med faktiske brukere, og at resultatene avhenger av evaluatorenes kompetanse og erfaring. Metoden kan også mangle domene-spesifikke nyanser og føre til subjektive vurderinger.

Anvendelse er bred: den passer tidlig i designprosessen, på prototyper eller eksisterende grensesnitt, og brukes ofte som et supplement til brukertesting. Utdata er en strukturert rapport som beskriver hvert problem, dets potensielle konsekvens og prioritering av forbedringer.