grunnsetningene

Grunnsetningene er de grunnleggende påstandene eller antakelsene som ligger til grunn for et teorisystem, en argumentasjon eller en vitenskapelig avhandling. På samme måte som et bygg trenger fundament, gir grunnsetningene det logiske eller teoretiske fundamentet som alle senere påstander og resultat må hvile på. De blir ofte antatt som sanne uten bevis innenfor det aktuelle rammeverket og brukes til å avlede andre utsagn.

Grunnsetningene kan være eksplisitte eller implisitte. I matematikk og logikk er de ofte formulert som axiomer eller postulat, som ikke bevises innen systemet men brukes til å bevisføre teoremer. I andre fagfelt kan grunnsetningene være grunnleggende antakelser om verden, kunnskap eller språk som forskeren velger å akseptere som utgangspunkt.

I praksis skiller man mellom grunnsetninger og teoremer. Teoremer er utsagn som er bevist ut fra grunnsetningene ved hjelp av deduksjon. Grunnsetningene omfatter normalt ikke bevis innenfor systemet og kan enten være empirisk baserte, logisk nødvendig eller filosofisk antatte, avhengig av disiplinens natur.

Eksempler på bruk varierer: i matematikk kan grunnsetningene om naturlige tall og aritmetiske regler være utgangspunkt for alle senere resultater; i epistemologi kan de være grunnleggende oppfatninger om kunnskap og sannhet; i språkforskning kan de være de fundamentale antakelsene om betydningen av setninger. Grunnsetningene utgjør dermed kjernen i en teori og dens forklaringskraft.