påstandene

Påstandene refererer til utsagn som hevder noe om verden og som kan vurderes som sanne eller usanne. I norsk språkbruk brukes ordet påstand om en deklarativ setning som uttrykker en faktapåstand, en verdi- eller hypotese. I logikk og filosofi betegner begrepet vanligvis en proposisjon – en enhet som har sannhetsverdi, uavhengig av hvem som sier den eller hvilket språk den er formet i.

Påstanden er kjernen i rasjonell argumentasjon: den kan testes, støttes av evidens, eller avvises gjennom motbevis. Derfor deles påstander ofte inn i empiriske/deskriptive påstander (som kan bekreftes eller avkreftes gjennom observasjon), analytiske påstander (som er sanne i kraft av definisjoner), og normative påstander (som uttrykker hvordan ting bør være).

I praksis brukes påstander i forskning, media og dagligtale for å formidle informasjon, men også for å påvirke holdninger og beslutninger. Kritisk vurdering av påstander innebærer å vurdere kilde, belegg, kontekst og mulig forutsetninger. Når påstander mangler belegg eller blir presentert uten kilde, møtes de ofte med skepsis eller avvisning.

Historisk har begrepet påstand vært sentralt i norsk og nyere språkvitenskap, hvor man skiller mellom påstander som beskriver fakta og de som formidler meninger eller anbefalinger. Se også logikk, epistemologi og retorikk.