gjutning

Gjutning er en produksjonsprosess der flytende metall helles i en form og stivner til en fast del. Den gjør det mulig å produsere komplekse geometrier og store deler som kan være kostbare eller vanskelige å fremstille ved andre metoder, spesielt i små til mellomstore serier eller ved behov for rask prototyping og geometrisk frihet.

Vanlige gjutemetoder inkluderer sandgjutning, investeringsgjutning (los t-wax), die casting og skall- eller pressteknikk. Sandgjutning bruker en mønster i en sandform; investeringsgjutning gir høy presisjon og glatt finish; die casting bruker høyt trykk og er vanlig for lette legeringer som aluminium, sink og magnesium; skallgjutning gir en balanse mellom presisjon og produksjonshastighet.

Materialer: metalllegeringer som jern og stål, aluminium og magnesium, kobberlegeringer (bronse, messing) og sink brukes i gjutning. Ikke-metalliske materialer som plast og keramikk kan også gjøres ved spesialiserte metoder. Valg av metode og legering påvirker tetthet, overflate og dimensjonskontroll.

Prosessen består av flere trinn: mønster og formbygging, innsetting av kjerner for indre hulrom, smelting av metallet, helling eller støp i formen, og avkjøling før uttak av den faste delen. Etterarbeid som fjerning av støpegods, maskinering, overflatebehandling og varmebehandling avslutter produksjonen.

Fordeler og begrensninger: Gjuting muliggjør produksjon av komplekse geometrier og store deler med lavere verktøykostnader ved små serier. Begrensningene omfatter porøsitet, svinn og behov for etterbearbeiding. Kvalitetskontroll omfatter inspeksjon for feil som manglende fylling, porøsitet og sprekker.