metalllegeringer

Metalllegeringer er materialer som består av minst to elementer, hvor minst ett er metall. Legeringer dannes ved å blande metalliske elementer eller å tilsette legeringselementer til et grunnstoff, ofte gjennom smelting, slik at de får egenskaper som høyere styrke, bedre hardhet eller økt korrosjonsmotstand sammenlignet med rene metaller. Legeringer kan være homogene, der alle bestanddeler er jevnt fordelt, eller heterogene, med ulike faser som gir spesifikke egenskaper.

En vanlig inndeling er mellom ferrose legeringer og ikke-ferro legeringer. Ferrose legeringer er basert på jern og inkluderer stål og støpejern med varierende karboninnhold og tilsetninger som krom, nikkel eller vanadium. Ikke-ferro legeringer omfatter for eksempel aluminium-, kobber-, magnesiums-, nikkelle- og titanlegeringer samt kombinasjoner der jern ikke er dominerende.

Eksempler på kjente legeringer er stål (jern og karbon, og ofte tilsetninger som krom, nikkel eller vanadium), rustfritt stål (jern, krom og ofte nikkel), bronse (kobber og tin) og messing (kobber og sink). Aluminiumlegeringer, ofte med magnesium og/eller silikon, gir lav vekt og god styrke. Flere legeringer brukes for spesifikke formål, slik som høy varmebestandighet, korrosjonsmotstand eller formbarhet.

Egenskaper hos legeringer avhenger av sammensetning og mikrostruktur, og varmebehandling som herding, normalisering eller anløping kan endre styrke og duktilitet. Produksjon inkluderer smelting og støping, formgiving gjennom smiing og extrudering, og i noen tilfeller pulvermetallurgi. Metalllegeringer er sentrale i bygg, transport, energi og elektronikk.