fruktbarhetstendenser

Fruktbarhetstendenser refererer til hvordan fruktbarheten i en befolkning endres over tid. Den vanligste måleenheten er totalfertilitetsraten (TFR), som estimerer gjennomsnittlig antall barn en kvinne vil få i løpet av sitt fertile liv, gitt dagens fødselsmønstre. I tillegg brukes aldersspesifikk fruktbarhet og fullført fruktbarhet (kohortfertilitet) i analyser. Data hentes ofte fra folketellinger, registre og befolkningsundersøkelser, og kan variere i kvalitet mellom land.

Historisk har fruktbarheten vist en markant nedgang i store deler av verden siden industrialiseringen. Dette skyldes ofte kombinasjoner av høyere utdanningsnivå, spesielt blant kvinner, bedre tilgang til prevensjon, synkende dødelighet, urbanisering og endringer i familiemønstre og økonomiske forventninger. Mange vestlige land har i dag en TFR nær eller litt under erstatningsnivået (omtrent 2,1 barn per kvinne), noe som bidrar til eldre befolkningsstrukturer. I andre regioner, særlig i Afrika sør for Sahara, har fruktbarheten historisk vært høyere, ofte mellom 3 og 5 barn per kvinne, selv om nedgangstakten øker i mange områder.

Flere faktorer påvirker fruktbarhetstendenser, blant annet utdanning og sysselsetting for kvinner, tilgang til prevensjon og familievelferd, barnedødelighet, økonomiske forhold og kulturelle normer. Politikk kan også influere utviklingen gjennom barnefamilieordninger, barnehager og skatte- eller velferdsordninger.

Metodisk skiller man mellom periodfruktbarhet (basert på et bestemt tidsrom) og kohortfruktbarhet (basert på en fødende kohort). Endringer i fruktbarhet har betydelige demografiske konsekvenser, som aldring av befolkningen og endrede avhengighetsforhold, med behov for tilpassede arbeidsmarked- og pensjonssystemer. Forskningen om fruktbarhetstendenser er tverrfaglig og søker å forklare utviklingen og modellere framtidige scenarier.