pensjonssystemer

Pensjonssystemer er et sett av ordninger som skal sikre inntekt etter arbeidslivet. De består vanligvis av flere deler som til sammen gir pensjon som erstatter deler av tidligere inntekt. Hovedmålene er inntektssikring, solidarisk risikoavlastning og finansiering av aldersrelatert behov gjennom livsløpet. Pensjonssystemer varierer betydelig mellom land, særlig når det gjelder finansieringsmåte, hvem som bidrar og hvem som har ansvaret for administrasjon.

De mest utbredte modellene består av et offentlig første pillar (staten) som ofte er pay-as-you-go og finansieres av dagens bidragsgivere; et yrkesbasert andre pillar som kan være obligatorisk og ofte bygger på innskudd eller ytelsesberegning; og et tredje pillar av privat sparing og livs- eller pensjonsforsikring. I noen land utgjør første pillar den dominerende inntektskilden, mens andre har en sterkere rolle for yrkes- og privat sparing. Ytelsene kan være inntektsregulerte eller faste beløp.

Viktige designelementer inkluderer pensjonsalder, beregningsgrunnlag for ytelsen eller innskuddsbasert opptjening, indeksregulering og skattemessige insentiver. For å sikre bærekraft må systemene tilpasse seg demografiske endringer, som økende andel eldre og varierende arbeidsdeltakelse. Mulige reformer omfatter å heve aldersgrensen, justere opptjening og ytelsesnivå, endre finansieringsregler eller styrke frivillig privat sparing.

Internasjonalt varierer pensjonssystemene i takt med arbeidsmarked, offentlig finansiering og politiske mål. Evaluering av systemene fokuserer ofte på erstatningsnivå, riktig fordeling mellom generasjoner og evne til å møte langsiktige budsjettutfordringer. En vanlig ramme er å tenke i tre pilarer: offentlig grunnpensjon, arbeidsgiver-/yrkesbaserte ordninger og privat sparing.