industrialiseringen

Industrialiseringen er en historisk prosess der økonomien i økende grad baseres på maskinpreget masseproduksjon i fabrikker, i stedet for primært jordbruks- og håndverksbasert produksjon. Den begynte i Storbritannia i andre halvdel av 1700-tallet og spredte seg til fastlandet i Europa og Nord-Amerika i løpet av 1800-tallet. Senere fulgte andre deler av verden i varierende tempo.

Hoveddrivkraftene var mekanisering og bruk av dampkraft, som muliggjorde større produksjon og bruk av maskiner. Tekstilindustrien var ofte tidlig, senere kom jern- og stålproduksjon, og maskineri for bredere produksjon. Utbygging av transportmidler som kanaler og jernbane, samt utvikling av telegrafen, forandret produksjon og handel.

Fabrikk- og arbeidsorganisering ble vanlig, og arbeidsdelingen ble mer spesialisert. Byer vokste raskt, og en ny middel- og arbeiderklasse oppstod. På kort sikt førte prosessen til sosiale spenninger, lange arbeidsdager og farlige arbeidsforhold, som senere utløste fagbevegelser og reformer.

Regional varians og varighet: Storbritannia var først, deretter Tyskland, Frankrike og USA; Norge og Norden senere, og andre deler av verden fulgte i ulikt tempo. Industrialiseringen var også knyttet til statlige policyer, kapitalakkumulasjon, utdanning og teknologitransfer, og la grunnlaget for det moderne industrisamfunnet og den globale økonomien.