frakturrisken

Frakturrisken betegner sannsynligheten for at en person vil få en fraktur innen en gitt periode, vanligvis ti år. Den brukes i diagnostikk og beslutninger om behandling av osteoporose og andre tilstander som svekker beinstyrken. Frakturrisken avhenger av beinmasse og kvalitet, samt risiko for fall.

Vurdering skjer ofte med FRAX, som beregner 10-års risiko for hoftefraktur og/eller andre viktige frakturer. FRAX kan suppleres med DXA-undersøkelse som måler beinmineraltetthet (BMD). Faktorer som tas med, inkluderer alder, kjønn, vekt, tidligere fraktur, familiehistorie, røyke, alkohol og bruk av glukokortikoider.

Viktige risikofaktorer er høy alder, kvinnelig kjønn, lav beinmineraltetthet, tidligere fraktur, røyke, overdrevent alkohol, kroniske sykdommer, fallrisiko og langvarig immobilisering. Eldre og personer med nedsatt funksjon har høyere risiko.

Frakturer kan medføre betydelige konsekvenser som nedsatt funksjon, behov for hjelp i daglige aktiviteter, og økt dødelighet, særlig ved hoftefraktur.

Forebygging og behandling innebærer livsstilsendringer, tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D, regelmessig vektbærende trening og fallforebygging. Medikamentell behandling kan inkludere bisfosfonater, denosumab, teriparatid eller romosozumab, tilpasset individuelt. Oppfølging og regelmessig vurdering av frakturrisken er viktig for å justere tiltak.