fosterforeldre

Fosterforeldre er enkeltpersoner eller par som tar imot barn som ikke kan bo hos sine biologiske foreldre. I Norge skjer fosterhjemsordningen vanligvis i regi av kommunens barnevernstjeneste, med beslutning og oppfølging fra fylkesnemnda for barne- og familierett ved behov. Hensikten er å gi barnet et trygt hjem og stabilitet, slik at barnets behov for utvikling, helse og skolegang ivaretas mens forholdene hjemme blir avklart eller endres.

Fosterforeldres oppgaver inkluderer daglig omsorg, faste rutiner, skole- og helseoppfølging, og å støtte barnets fysiske og psykiske velvære. De deltar i planlegging og møter i barnevernet, fører nødvendig dokumentasjon og følger opp barnets utvikling. Taushetsplikt, respekt for barnets identitet og kulturelle bakgrunn, og vern om barnets rett til konfidensialitet er sentrale prinsipper. Barna kan også ha kontakt med biologiske foreldre og familie når dette er til barnets beste og forsvarlig.

For å bli fosterforelder gjennomgår man en godkjenningsprosess som inkluderer bakgrunnssjekk, opplæring og en vurdering av hjemmet og personlige egenskaper. Når en plassering skjer, mottar fosterforeldrene veiledning og økonomisk støtte fra barnevernet. Tilskuddet skal dekke utgifter som mat, klær, fritidsaktiviteter og nødvendige tilrettelegginger.

Varigheten av plasseringen varierer. Noen barn har korttidsplasser, andre blir hos fosterforeldre over lengre tid, og noen kan få videre støtte til voksen alder. Fosterhjem er derfor en midlertidig, barnets beste-orientert løsning som skal sikre trygg oppvekst mens det vurderes langsiktige løsninger, med juridiske rammer i Barnevernloven og tilsyn fra barnevernet og fylkesnemnda.