forurensningsbelastning

Forurensningsbelastning er den totale tilførselen av forurensende stoffer til et økosystem per tidsenhet. Begrepet brukes særlig om belastninger til vannmiljøer som elver, innsjøer og kystområder, men kan også gjelde jord og luft. Belastningen består av punktkilder, som utslipp fra renseanlegg eller industri, og diffuse kilder, som avrenning fra jordbruk, byområder og atmosfærisk nedfall. Belastningen måles ofte i kilogram per år eller gram per sekund og kan beskrives som et tidsintegrert bidrag til stede konsentrasjoner og effekter.

Beregningsgrunnlaget kan være basert på direkte målinger av konsentrasjon og strømning, eller på modeller og estimeringsmetoder. En vanlig tilnærming er å multiplisere flytvolumet med konsentrasjonen og integrere over tid for å få en årsbelastning. Punktkilder er ofte mer presist estimert enn diffuse kilder, som krever oppgaver som jordbrukspraksis, overflateavrenning og nedfall. Ulike standarder og metoder brukes avhengig av miljøkategori.

Overbelastning av forurensning kan føre til eutrofiering, toksiske effekter, nedbrytning av økosystemtjenester og forringelse av vannkvalitet. Langsiktige effekter inkluderer skift i artsammensetning og redusert brukbarhet av vann til drikke, rekreasjon og fiskeri. Belastningsanalyser hjelper med å identifisere prioriterte tiltak og skissere scenarier for belastningsreduksjon.

I Norge og i EU er vurdering av forurensningsbelastning en del av vannforvaltningsplaner og overvåkningsprogram. Hovedmål er å redusere last til nivåer som beskytter vannmiljøet, gjennom tiltak som avløpsrensing, landbrukspraksis, arealforvaltning og reduksjon av industrielle utslipp. Modellering og overvåking brukes til å sette mål og evaluere effekten av tiltak over tid.