forskningsskjevheter

Forskningsskjevheter er systematiske feilkilder som kan påvirke gyldigheten av konklusjonene i vitenskapelig forskning. De oppstår når design, datainnsamling, analyse eller rapportering ikke gir et nøytralt bilde av virkeligheten, ofte som følge av kognitive faktorer, praksis eller motiver i forskningsprosessen.

Vanlige typer inkluderer utvalgsbaserte skjevheter som utvalgsskjevhet og nonresponse-bias (manglende svar fra utvalgte eller deltakere); måle-, instrument- eller observatørskjevheter som påvirker hvordan variabler blir målt; og analyse- eller rapporteringsskjevheter som p-hacking, HARKing (hypothesizing after the results are known) og selektiv rapportering av utfall. Publikasjonsskjevhet og sponsor- eller interessekonflikter kan også favorisere positive eller signifikante funn, noe som begrenser den objektive fremstillingen av evidens.

Årsaker inkluderer press til å publisere og konkurranse om finansiering, små eller ubalanserte utvalg, samt mangel på preregistrering og åpenhet. Systemiske insentiver i akademia kan belønne raske funn eller sterke effekter heller enn robusthet og reproduserbarhet.

Konsekvensene kan omfatte misledende beslutninger i politikk og praksis, sløsing av ressurser og svekket tillit til vitenskapen når skjevheter ikke blir adressert.

Tiltak for å motvirke forskningsskjevheter inkluderer preregistrering av studier og registrerte rapporter, åpen tilgang til data og kode, og bruk av standardiserte rapporteringsrammer (for eksempel CONSORT, STROBE). Økt vekt på replikasjonsstudier, blind eller dobbelblind design der mulig, og strengere fagfellevurdering bidrar også til mer pålitelig evidens.