forskningsetiska

Forskningsetikk refererer til de normer, prinsipper og regler som styrer hvordan forskning gjennomføres, spesielt når mennesker, dyr eller sensitive data er involvert. Formålet er å beskytte enkeltpersoner og samfunnet, sikre at kunnskapen er pålitelig og at forskning skjer med integritet.

De sentrale prinsippene inkluderer respekt for personer, rettferdighet og velgjørenhet. Respekt for personer innebærer informert samtykke, autonomi og retten til å trekke seg uten press. Data- og personvern sikres gjennom konfidensialitet, anonymisering og forsvarlig lagring. Risiko skal vurderes mot forventede fordeler.

Forskningens integritet innebærer ærlig rapportering, korrekt håndtering av data og forebygging av plagiering og fabrikasjon. Forskere skal unngå interessekonflikter, sikre riktig forfatterskap og dele metoder og resultater på en måte som gjør studien reproduserbar.

Regulatorisk rammeverk varierer mellom land, men omfatter internasjonale retningslinjer som Helsinkideklarasjonen og CIOMS-retningslinjene, samt personvernlovgivning som GDPR i EU/EØS. I Norge vurderes forskning som involverer mennesker ofte av etiske komiteer (for eksempel regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning).

For praktisk gjennomføring innebærer forskningsetikk krav om informert samtykke, sikker håndtering av data, riktig arkivering og vurdering av risiko og nytte under prosjektets gang. Dette inkluderer også å håndtere uheldige hendelser, oppdatere samtykker ved behov og sørge for at studien respekterer deltakernes rettigheter gjennom hele livsløpet.