forskningsetikk

Forskningsetikk er et tverrfaglig felt som omhandler de etiske spørsmålene som oppstår i forskning, fra planlegging og gjennomføring til publisering og anvendelse av resultatene. Hovedmålet er å sikre at kunnskap genereres på en måte som respekterer enkeltmennesker, samfunn og miljø, og at forskningen har nytte uten å påføre skade.

Kjerneprinsippene inkluderer respekt for autonomi og informert samtykke, personvern og konfidensialitet, velgjørenhet og avklarte risikoer, samt rettferdighet og likebehandling. Forskere forventes å opptre med integritet, unngå forskningsfusk og misbruk av data, opprettholde åpenhet i metoder og resultater, og sikre riktig forfatterskap og publikasjonsetikk.

Praktiske områder omfatter forskning med mennesker (risikovurdering, frivillig og informert samtykke, vern av sårbare grupper), forskning med dyr (humane behandlingsregler), og dataetikk (personvern, datalagring, anonymisering, datadeling). Avsløringer av interessekonflikter og ansvarlig bruk av resultater er også sentrale temaer.

Styring skjer ofte gjennom nasjonale og institusjonelle etiske komiteer. I Norge er REK-regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskning og NESH nasjonalt utvalg for forskningsetikk; institusjoner kan ha egne etikkråd. Internasjonalt følger feltet veiledninger som Helsinki-deklarasjonen og CIOMS-retningslinjer, samt lover om personvern som GDPR.

Forskningsetikk søker å beskytte deltagere og samfunn, bygge tillit til forskning og sikre kvalitet og holdbarhet i vitenskapelig arbeid. Den påvirker planlegging, gjennomføring, rapportering og videre bruk av forskningsresultater.