formstøpemetoder

Formstøpemetoder er produksjonsteknikker som bruker en form til å gi flytende metall form og stivne til en ferdig komponent. Metodene varierer i kostnad, toleranser og produksjonsvolum, og deles ofte etter om støpeformen er midlertidig eller permanent.

De viktigste formstøpemetodene er sandstøping, skallstøping, investeringsstøping, permanent mold-støping, die casting, sentrifugalstøping og lavtrykksstøping. Sandstøping bruker en form av sand og bindemidler og er fleksibel og kostnadseffektiv, men gir moderate toleranser og overflate. Skallstøping bruker et keramisk skall som gir høy presisjon og glatt overflate, med bedre toleranser enn sandstøping, men høyere produksjonskostnad. Investeringsstøping produserer komplekse detaljer med nær-nett form ved hjelp av voksmodeller som brennes bort. Permanent mold-støping bruker metallformer og er effektiv for mellomstore serier, med god geometri og rask produksjon, men begrenset av formens kompleksitet. Die casting (trykkstøping) presser flytende metall inn i stålformer under trykk, noe som gir høy produksjon, fin finish og lave toleranser for ikke-jernholdige legeringer. Sentrifugalstøping bruker rotasjon for å fylle formen og oppnå tettere, symmetriske deler, mens lavtrykksstøping bruker lavt trykk for kontrollert fyll.

Materialer og anvendelser: vanlige legeringer er aluminium, magnesium, sink, kobber og stål. Valg av metode avhenger av geometri, toleranser, produksjonsvolum og kostnader, samt ønsket overflatefinish og varmebehandling. Formstøpemetoder brukes i alt fra bil- og maskindeler til smykker og verktøy, avhengig av krav til ytelse og produksjonsvolum.